Laster...
Historie
Over hundre år på leid grunn — og hjemkomsten til Valle Hovin i 2017
Et hundreår uten eget hjem
Da Vålerenga Fotball ble stiftet i 1913, var det ingen som ante at klubben skulle bruke over hundre år på å få sin egen hjemmebane. I flere tiår var Bislett stadion klubbens faste adresse, og det var der Vålerengas storhetstid utspilte seg. På 1950-tallet trollbandt laget som ble kjent som «de norske bohemene» publikum med lekent angrepsspill, før det første seriegullet kom i 1965. Deretter fulgte gullårene på begynnelsen av 1980-tallet med mesterskap i 1981, 1983 og 1984, i tillegg til cupgullet i 1980.
Reisen var langt fra rettlinjet. Etter nedrykket i 1968 fortsatte fallet, og i 1970 havnet Vålerenga helt nede i datidens 3. divisjon før klubben kjempet seg tilbake til toppfotballen i 1974. Fra slutten av 1990-tallet flyttet klubben hjemmekampene til Ullevaal stadion, der den delte bane med landslaget. Seriegullet i 2005 og cuptriumfene i 1997, 2002 og 2008 ble alle feiret på leid grunn — et eget stadion forble en drøm.
Veien til Valle Hovin
Drømmen begynte å ta form i 2008, da Oslo kommune overdro tomten på Valle Hovin til klubben for den symbolske summen av én krone. Området ligger bare en kort spasertur fra bydelen klubben er oppkalt etter, og få steder kunne vært mer naturlige for et Vålerenga-hjem. Likevel tok det år med regulering og politisk behandling før bystyret ga endelig klarsignal sent i 2014, og EFTAs overvåkingsorgan ESA godkjente tomteoverdragelsen i juni 2015.
Samme sommer vedtok klubben en byggeramme på rundt 720 millioner kroner, og grunnsteinen ble lagt 29. juli 2015 — på dagen 102 år etter at klubben ble stiftet. Byggearbeidene startet i august 2015, og i litt over to år reiste arenaen seg på Valle Hovin, utformet av Lille Frøen og Stefan Ekberg Arkitekter med bratte tribuner tett på banen for å bevare den intense stemningen supporterne var kjent for. For et publikum som hadde ventet i generasjoner, kunne ikke byggegjerdene forsvinne fort nok.
Hjemkomsten — september 2017
Helgen 9. og 10. september 2017 ble et vendepunkt i klubbens historie. Æren av å spille den aller første kampen på det nye stadionet gikk til kvinnelaget, som slo Kolbotn 2–0 i Toppserien lørdag 9. september. Dagen etter fylte 17 011 tilskuere tribunene til herrenes første eliteseriekamp på eget stadion — fortsatt publikumsrekorden på arenaen. At Sarpsborg 08 vant kampen 2–1, endret lite på det historiske i øyeblikket: For første gang på 104 år sto Vålerenga på egen bane.
Ved åpningen var kapasiteten 17 333, men den ble senere justert ned til dagens 16 555 av sikkerhetshensyn. I oktober 2017 kjøpte Oslo-teknologiselskapet Intility navnerettighetene i en tiårsavtale — ifølge mediene verdt seks til sju millioner kroner i året — og arenaen fikk sitt offisielle navn: Intility Arena. Etter over hundre år som leietaker var Vålerenga endelig herre i eget hus.
Store kvelder og nye merkedager
Siden 2017 har arenaen rukket å samle sine egne milepæler, og tribunene har allerede fått sine egne tradisjoner. Oppgjørene mot erkerivalen Lillestrøm har gitt Valle Hovin sine mest elektriske kvelder, med Klanen i ryggen på et stadion som ble bygget for nettopp slike rammer.
Kvinnelaget, som altså åpnet arenaen, har gjort den til et av norsk fotballs mest suksessrike hjem: seriemesterskap i 2020, 2023 og 2024, cupgull i 2020, 2021, 2024 og 2025 — og høsten 2024 tok laget for første gang steget inn i gruppespillet i Champions League. Få norske arenaer har vært vitne til flere trofeer på så kort tid.
Arenaen i dag
I dag rommer Vålerenga Stadion 16 555 tilskuere på fotballkamp, med plass til 15 389 ved internasjonale oppgjør, og er hjem for både herre- og kvinnelaget. Arenaen ligger et par minutters gange fra Helsfyr, eies gjennom Vålerenga kultur- og idrettspark og brukes langt utover kampdagene — til konserter, arrangementer og aktiviteter for nærmiljøet på Oslos østkant. Det som i generasjoner bare var en tegning i supporternes fantasi, er blitt et levende samlingspunkt der klubbens historie skrives videre, kamp for kamp.